Serien startet i 1984 mens siste sesong ble sendt i 1990. Totalt i overkant av 20 episoder.
Gullars havnet hjemme hos Marianne ved en tilfeldighet da han glemte å fly, braste i gjennom taket og endte opp med å bo i en fiolinkasse.
I tillegg til Marianne og Gullars er Indigo blant de fast medvirkende. Indigo er en eldre herre, kledd i indigo-farget dress og hatt som bor i ett bosspann utenfor Mariannes hus.
Det var også gjester som dukket opp med ujevne mellomrom. Marianne Persson Franck som hun egentlig het drev musikkbarnehage og barn herfra var «statister» i serien. Også Gullars amerikanske storebror «Dollars» dukker opp og kjendiser som Sissel Kyrkjebø, Jan Eggum og Trond-Viggo Torgersen stikker innom
Funfact. Serien het egentlig Regnbuebyen, men siden den irriterende gule fuglen var i sentrum hele tiden ble den etterhvert kalt «Gullars»
]]>Diplomatix er en halvtimes mockumentary fra 1985, laget av humortrioen KLM – Trond Kirkvaag, Knut Lystad og Lars Mjøen. Filmen er en parodi på NRKs høytidelige dokumentarstil, og tar for seg «historien» om det norske diplomatiet fra vikingtiden til moderne tid.
Den britiske skuespilleren Peter Cook står for den tørre, autoritære og typisk britiske fortellerstemmen i programmet.
Gå direkte til NRK for å se programmet
Filmen som varer en halvtime er bygget opp av sketsjer og vi får bla.a. se hvordan diplomater under opplæring lærer å gå på rød løper, hvordan de på en grasiøs måte skal gå i en flytrapp og hvordan man skal stige ut av en bil med verdighet – en ferdighet som fremstilles som avgjørende for enhver som skal representere Norge i utlandet.
Vi følger deres opplæring om etiquette når det gjelder alkohol og fest og det er en imponerende samling bestikk, servise og ikke minst glass med alkohol de må forholde seg til
Vi får også vite at en runde med stolleken på avsluttningsballet avgjør hvem som blir sendt hvor i verden.
Dagliglivet som diplomat
Deretter får vi et innblikk i hvordan det er å være diplomat i hverdagen. KLM viser hvordan de håndterer overvåkning, hvordan de markedsfører norske produkter i utlandet, og hvordan de navigerer møter med ledere og diplomater fra andre nasjoner.
I Diplomatix finner du også den klassiske scenen der en norsk ambassadør opptrer som tolk under et toppmøte mellom USA og Sovjetunionen, misforstår alt, og utløser et masseslagsmål. D.v.s. det blir stregt tatt ikke ett masseslagsmål for KLM er bare 3, men det flyr mye løsøre gjennom luften, så noen må ha slåss?
Til slutt blir det skikkelig trist, eller egentlig ikke, når vi får se glimt fra begravelsen til en diplomat.
Utviklingen av ideen om Diplomatix
Programmet eller «dokumentarfilmen» er egentlig en utvidet versjon av Ambassadørakademiet (lenke til sketsjen hos NRK) som var en del av Tv-parodien Fjærsynet som ble sendt på NRK i 1982/83. Sketsjene i Fjærsynet ble sortert etter dager og Ambassadørakademiet er en del av søndagens sending så det er parodi på dokumentarer som ville blitt sendt en typisk søndagskveld på tidlig 80 tall
Arven etter Diplomatix
Det er nå mer enn 40 år siden Diplomatix ble sendt for første gang og flere diplomater og ansatte i utenrikstjenesten har fortalt at det er en film de kan finne på å vise når de har uformelle sammenkomster også med andre lands ambassadører. Bla.a. Dagfinn Stenseth (Moskva ambassadør) og Knut Solem (Singapore) har uttalt seg om serien i intervjuer, og Solem hevder at han var fagkonsulent for programmet.
]]>King Diamond (Kim Bendix Petersen) startet platekarrieren tidlig på 80 tallet i bandet Mercyful Fate som av mange regnes som tidlig Black Metal (First Wave sammen med Celtic Frost, Bathory og Venom).
De brukte en helt annen type vokal (bla.a. falsett-sang) enn senere norske band og musikken var tradisjonell heavy metal, men imagemessig både når det gjaldt tekster, sceneopptreden, sminke og kostyme har senere Black Metal band lånt mye fra dem.
Nok om det for det er ikke dem det handler om. Midt på 80-tallet forlot King Diamond Mercyful Fate. Sammen med gitarist Michael Denner og bassist Timi Hansen startet han solobandet King Diamond, oppkalt etter sitt eget artistnavn. Også dette prosjektet dyrket det okkulte, men her ble stilen dreid mot filmatisk skrekk, spøkelseshistorier og sinnssykdom, i kontrast til Mercyful Fates mer rendyrkede satanisme. De fikk med seg svenskene Andy LaRocque på gitar og Mikkey Dee på trommer, og spilte inn klassikerne Fatal Portrait og Abigail.
Gjengen bak «Them» gjenforenes
Nå nærmer vi oss poenget for etter Abigail sluttet Hansen og Denner og ble erstattet av svensken Pete Blakk og den amerikanske bassisten Hal Patino.
Disse fem gav ut albumet Them i 1988, og det er bandet som spilte på «Them», Blakk, LaRocque, Dee og Patino som nå har startet bandet Lex Legion sammen. Uten King Diamond men med norske Nils K. Rue på vokal.
Plata ligger på Spotify, ta det fra begynnelsen for jeg synes Sleep Eternally er en fin start
Hvor ble det av resten av Mercyful Fate?
Trommeslager Ruzz «la opp» som musiker da Mercyful Fate tok en pause mens gitarist og viktigste låtskriver Hank Shermann gikk i en annen retning og begynte å lage det man nesten kan kalle «voksenpop» men med en skarp egg. Grunnen til at bandet ble oppløst var at Shermann ville lage mer kommersiell musikk og hive seg på bølgen med radiovennlig rockemusikk som Foreigner, Journey, Toto og Lava som ett hjemlig eksempel. Han startet bandet Fate som opererte i nettopp den sjangeren og Svein Dag Hauge fra Lava var også inne som produsent.
Det ble flere plater med Fate før han etter hvert fant tilbake til gitarkompisen Denner og begynte å lage tøffere musikk igjen, også med ett gjenforent Mercyful Fate.
Har du lyst til å høre Fate så er Fallen Angel ett godt eksempel
Fate på Spotify finner du under
Komplett liste over sanger og deltakere på plateselskapets hjemmeside
De har begynt å slippe enkeltlåter og de finner du på Spotify
Denim har «alltid» vært aktuelt og jeans og olajakker en også en del av 80 talls mote. Skal du på 80 talls fest og ikke vil satse klær i pastellfarger som rosa og gult, kan du gå for lyst blått i form av vasket denim.
En jakke som på bildet, gjerne litt stor er innenfor
]]>Miami Vice var en amerikansk krimserie som ble innspilt fra 1984 til 1988 og her i Norge kom den første gang på skjermen i 1986.
Crockett og Tubbs
De to heltene i serien er James «Sonny» Crockett (Don Johnson) og Ricardo «Rico» Tubbs (Philip Michael Thomas). Crockett er en tidligere amerikansk fotballspiller og Vietnamveteran som har hatt en ti år lang karriere i Miami-politiet når serien starter. Han har gått gradene og jobbet mye undercover. Han er også på et dypt undercover-oppdrag når han møter Tubbs, som på sin side er undercover for New York-politiet.
Etter at det innledende oppdraget er løst, blir Tubbs tilbudt jobb i Miami-politiet. De to blir faste partnere og etterforsker narkotikakriminalitet, korrupsjon og prostitusjon i et solfylt Florida.
Miami Vice, amerikansk «gla-vold»
Da serien kom til Norge representerte den noe helt nytt, på flere måter.
I de britiske og europeiske krimseriene nordmenn var vant til fra før, som Helmer & Sigurdson, Derrick og Bergerac, ble det knapt løsnet et eneste skudd. Det var vel stort sett bare Stefan Derrick som en sjelden gang i blant var bevæpnet. I den populære amerikanske serien Columbo ble det til og med gjort et stort poeng ut av at etterforskeren hatet våpen og nektet å dra på skytebanen.
I Miami Vice var det action og skyting fra første scene. Dette utløste en heftig debatt i Norge. Serien ble regnet som uegnet for mindreårige på grunn av det som ble omtalt som amerikansk «gla’vold». NRK valgte derfor å skyve serien til et vesentlig senere sendetidspunkt på fredagskvelden enn andre Detektime-serier. I tillegg rykket NRKs filmavdeling ut og forsikret bekymrede TV-seere om at de hadde rett til å klippe i episodene, og at de ville benytte seg av denne sensurretten dersom volden ble for drøy. For barna ble det dermed skyhøy status i skolegården på mandagen om man hadde fått lov til å sitte oppe og se episodene.
80 talls klær og mote
En annen ny ting var bruk av klær og mote. Tidligere helter gikk en sjelden gang i uniform, ellers var det tradisjonelle og gammelmodige dresser, frakk og gjerne hatt. I Miami Vice handlet det om 80 talls mote , dyre dresser fra Armani og Hugo Boss, hvite eller pastellfargede skjorter og tskjorter, Ray Ban solbriller og mokasiner uten sokker. Ikke bare fulgt de moten, man kan også si at de skapte den.
Musikk
Også bruk av musikk er unik. Jan Hammers Miami Vice Theme ble en hit og det ble brukt massevis av ny musikk i serien. Det koster å bruke musikk, så andre serier brukte stort sett musikk fra komponister som uansett hevet fast lønn hos produksjonsselskapet. Miami Vice hentet musikk fra MTV listen. Og artistene de brukte fikk ofte gjesteroller i serien. For å nevne noen John Taylor, Andy Taylor (Fra Duran Duran, men de representerte The Power Station når de var med i Miami Vice), Frank Zappa, Miles Davis, Leonard Cohen, Phil Collins, Gene Simmons og Glenn Frey
Under er en spilleliste som visstnok skal være komplett. 350 sanger, stort sett 80 talls musikk
Popstjernen Don Johnson
Siden musikk var en så integrert del av Miami Vice, var veien kort fra skuespill til platestudio for seriens største stjerne. I september 1986, på det absolutte høydepunktet av seriens popularitet, ga Don Johnson ut sitt debutalbum Heartbeat på Epic Records. Mange var på forhånd skeptiske til at en TV-helt skulle synge, men Johnson overrasket både kritikere og platekjøpere med en genuin og polert poprock-røst. Tittelsporet «Heartbeat» dundret inn på hitlistene over hele verden og klatret helt opp til en imponerende 5. plass på den amerikanske Billboard Hot 100-listen høsten 1986. Musikkvideoen til Don Johnson – Heartbeat på YouTube gikk i tung rotasjon på MTV.
Unge lovende skuespillere i gjesteroller
Produsentene av Miami Vice var flinke til å bruke skuespillere som var i begynnelsen av karrieren i gjesteroller. For å nevne noen: Laurence Fishburne, Viggo Mortensen, Bruce Willis, Wesley Snipes, Jimmy Smits, Liam Neeson, Ben Stiller, Chris Rock og Melanie Griffith som var gift med Don Johnson på 70 tallet og som giftet seg med han igjen etter at hun hadde en rolle i serien
Biler og båter i Miami Vice
Også bruk av båter og biler var noe folk snakket om. I begynnelsen av serien kjørte Crockett en Ferrari Daytona Spyder, trodde man. Det viste seg å være en replica og Ferrari saksøkte. Det ble inngått forlik og Ferrari valgte å «spandere» to splitter nye Testarossa-modeller på serien, mot at replikaen ble sprengt i luften på skjermen. Michael Mann insisterte på at de nye Ferrariene skulle lakkeres hvite for at de skulle synes bedre under nattfilmingen i Miamis gater, og slik ble enda et ikonisk kjennemerke født.
Også speedbåtene som ble brukt i serien, var noe for seg selv. Den som ble den mest kjent var en Wellcraft Scarab som hadde to motorer hver på 650 hester og en toppfart på rundt 120 km i timen.
Parodi, Miami Lies KLM
KLM laget parodi på serien som ble vist i Skai TV, her er det både eksplosjoner, skuddvekslinger og lettkledde damer. Mest oppsiktsvekkende med dagens øyne var imidlertid den utstrakte bruken av raseparodi og såkalt blackface for å parodiere Tubbs.
At en hvit komiker malte ansiktet svart, var det knapt noen som reagerte på. I dag er situasjonen snudd helt på hodet: Den heftige 80-talls-actionen rører oss ikke, mens bruken av blackface er det som i dag ville blitt stanset umiddelbart.
Du finner parodien her
Dataspill på Commodore 64
Spillet Miami Vice ble utgitt til Commodore 64, Amstrad CPC og ZX Spectrum i 1986. Konseptet gikk ut på at spilleren styrte Crockett og Tubbs i jakten på den mystiske narkobaronen «Mr. J». Spillet var delt i to: En kjøredel sett ovenfra, der man måtte navigere Ferrarien gjennom Miamis gater uten å krasje, og en sidescrollende actiondel innendørs der man stormet hoteller og lagerbygninger for å stanse narkotransporter.
Funfact: I programoversikten i norske aviser ble serien bare kalt Miami
]]>
Pen, kortermet, skjorte med holografisk trykk som er 80 talls i fargene med rosa, blå og gul lys pastell.
Om du vil på 80 talls fest og ikke vil stikke deg ut så er denne og jeans en løsning. Du får også skjorten med andre trykk, Donkey Kong for eksempel og det er også 80 talls så det holder
]]>Den britiske gitaristen (fra Isle of Wight ) har akkurat gitt ut det han sier er sitt siste album, og når albumet heter The Finishing Touch og mannen har passert 78 år og ikke har spilt live på 7-8 år så kan vi vel regne med at dette blir det siste vi hører fra han.
Snowy White har vært aktiv som soloartist siden tidlig 80 tall. Soloplatene er stort sett i bluessjangeren og han har gitt ut ett 20 talls studio album og ett titalls live og samlealbum.
Men det er ikke som soloartist de fleste kjenner han. På slutten av 70 tallet og begynnelsen av 80 tallet var han særdeles aktiv. Rundt 77-79 spilte han live med Pink Floyd og han var også i studio med dem og skal visstnok ha spilt «broen» på utgaven av Pigs on the Wing som du finner under
Samtidig med dette spilte han på «In the Skies», som var ett slags comeback album for Peter Green og han spilte på Wet Dream som er et soloalbum med Rick Wright (keyboard i Pink Floyd).
På slutten av 70 tallet spilte han med Cliff Richard, men ble bedt om å erstatte Brian Robertson i Thin Lizzy og han spilte på Chinatown og Renegade i tillegg til en rekke konserter (bla.a. denne fra 1981). Etter det ble han invitetert til å bli fast medlem, men da hadde Pink Floyd sluppet The Wall og skulle ut på veien med en stor produksjon og det fristet mer enn Thin Lizzy jobben så det ble med de to platene. Men før han forlot gjengen i Thin Lizzy spilte han også på Phil Lynnot sitt album Solo i Soho og Snowy spilte også på avskjedskonserten som ble utgitt på plata Life.
Etter at Pink Floyd delte seg i to leire fortsatte Snowy å jobbe med Roger Waters og spilte blant annet på den legendariske oppsetningen av The Wall i Berlin etter Berlinmurens fall og han fortsatte å spille live med Waters i mer enn to tiår
Samtidig gav han ut en jevn strøm med soloalbum og David Gilmour fra Pink Floyd spilte på Highway to the Sun så Snowy klarte å beholde vennskapet med begge «leirene»
]]>
kostyme som består av svart t-skjorte med teksten «I love the 80s», leggings i heftige neonfarger og rosa leggvarmere, pannebånd og svettebånd for håndledd. Hansker, smykker, veske, belter og solbriller kjøpes evt. separat.
]]>
Grilldress i herlige 80-talls farger som rosa, lilla, gult, turkis og blått med flere, både ensfarget stripemønster og leopardmønster.
Både til kvinne og mann og er flott som parkostyme.
Pakken inneholder jakke og bukse
]]>