16. desember vedtok hovedstyret i Innovasjon Norge tildelingen på hele 60 millioner kroner til ACD Pharma. Selskapet bygger nå det som blir verdens største storskala bakteriofagfabrikk med legemiddelgodkjenning på Leknes i Lofoten. Bygget på 4800 kvadratmeter vil i tillegg til produksjonslokaler for bakteriofager og vaksiner, romme de nye hovedkontorene til Nordly-konsernet som ACD Pharma er del av.

Satsingen på bakteriofager kommer som en konsekvens av viktige vitenskapelige gjennombrudd gjennom 12 år med forskning i ACD Pharma. Bakteriofager, som er en type virus som finnes overalt i naturen rundt oss, inni oss og i maten vi spiser, kan bli løsningen på den globale utfordringen med økende resistens mot antibiotika. Og ambisjonene til ACD Pharma er intet mindre enn å bidra til dette.

Allerede i 2018 lanserte ACD Pharma sitt første bakteriofagprodukt, som raskt og effektivt fjerner bakterien som gir sykdommen yersiniose hos laks. Flere lignende produkter er under utvikling. Samtidig har framskrittene oppnådd på dyrehelsefeltet åpnet døren for en satsing også innen humanmedisin. Gjennom flere år har ACD Pharma samarbeidet med ledende medisinske miljøer i Norge og utlandet for å utvikle bakteriofager som et alternativ til antibiotika. Underveis i arbeidet har ACD Pharma identifisert de riktige bakteriofagene og i laboratorieforsøk brukt disse til å effektivt ta livet av multiresistente bakterier som kan gi lungebetennelse og blodforgiftning hos mennesker.

-Fabrikken vi bygger på Leknes blir den første i sitt slag i verden. Vi satser stort fordi vi ser et kjempepotensial i den teknologiske plattformen vi har bygget opp gjennom mange år med forskning og utvikling. Når vi nå får våre egne produksjonsfasiliteter på plass, har vi mulighet til å både øke takten i utviklingsarbeidet og skalere opp produksjonen. Tilskuddet fra Innovasjon Norge er svært viktig for oss, både fordi etableringen av fabrikken er et voldsomt økonomisk løft for oss og i tillegg fordi det bekrefter og signaliserer at Innovasjon Norge ser det samme som vi ser, nemlig at etableringen har et stort potensial for verdiskaping og nye arbeidsplasser, sier Simon Brink, COO i ACD Pharma.

Han takker spesielt staben i Innovasjon Norge Nordland for å ha bidratt til en god og løsningsorientert prosess rundt søknaden fra ACD Pharma.

Ifølge Brink planlegger selskapet å bygge opp en stab i Lofoten på 45-50 ansatte i løpet av i de neste 3-4 årene, som skal jobbe med utvikling og produksjon av bakteriofagprodukter.

-Bioteknologi og helse er områder med stort potensial både nasjonalt og internasjonalt. Dette er muligheter som ACD Pharma nå realiserer gjennom satsingen på ny fabrikk. En av hovedoppgavene til Innovasjon Norge er nettopp å bidra til utvikling og arbeidsplasser over hele landet. Dette er et eksempel på det, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge.

Tildelingen er den største fra Innovasjon Norge i år.

Kontordelen av bygget som nå reises i Lofoten vil være innflyttingsklart på forsommeren i 2022, mens den endelige ferdigstillingen av produksjonslokalene først forventes i 2023.

-Fabrikken bygges etter GMP-standard for produksjon av legemidler. Det betyr at prosjekteringen blir mer komplisert og kostnadene også høyere, så dette er en prosess som nødvendigvis må ta noe tid, sier Brink.

Etableringen vil kreve rekruttering av et relativt høyt antall personer med spesialisert fagbakgrunn, betydelig flere enn hva en kan forvente å finne i arbeidsmarkedet lokalt i Lofoten. Men Brink er ikke bekymret.

-Nei, interessen for å være med på arbeidet vårt er sjeldent stor. Da vi nylig søkte etter en forskningsingeniør til teamet vårt på Ås, fikk vi 79 søkere. Og vi får stadig henvendelser, både fra inn- og utland, sier han.

The bacteriophage project at ACD Pharma began in 2010 with the goal of developing bacteriophage-based solutions for bacterial challenges in the fish farming sector.

That work resulted in a technology platform which can be used to develop bacteriophage products against harmful bacteria in both animals and people.
Although antibiotic consumption by Norway’s fish farms is very low, this industry represents a big challenge internationally – particularly in farming prawns and the freshwater fish tilapia. In cooperation with the University of Bergen and other partners internationally, ACD Pharma is developing bacteriophage solutions for both these areas.

Since 2019, ACD Pharma, the UiT, the UNN, Stavanger University Hospital, the Norwegian Veterinary Institute, the Karolinska Institute and a number of other international medical teams have been working together on the Kleb-Gap research project.

This aims to utilise bacteriophages against Klebsiella pneumoniae, a bacterium which can cause pneumonia and hospital infections. Finding new defences against it has been identified as critical by the World Health Organisation (WHO).
Promising work is also under way to find bacteriophage products against methicillin-resistant Staphylococcus aureus (MRSA). This bacterium is commonly found among both people and animals, and can cross-infest between them.

Some variants have developed resistance to several types of antibiotics. MRSA poses a serious threat to hospital patients and, if its presence increases, treatment of staphylococcus infections could become less effective and considerably more expensive.

Infection by intestinal bacteria with the ESBL resistance mechanism has shown a dramatic rise internationally and is also increasing in Norway. Blood poisoning from MRSA and ESBL-carrying bacteria doubles the risk of death compared with comparable infections by antibiotic-sensitive bacteria.

The WHO published a list in 2017 of the 12 bacterial families regarded as the biggest threat to public health globally because of their antibiotic resistance, and where alternative solutions urgently need to be found.

Findings have been published on bacteriophages with the potential for medical use against 10 of these 12. Developing bacteriophage-based solutions which could help to replace or reduce antibiotic consumption represents a big potential in the fight against antibiotic resistance.

Solberg was present when ACD Pharmaceuticals assembled some of Norway’s leading specialists, academics and national authorities in the summer of 2020 to discuss how bacteriophages could become a sustainable and effective alternative to antibiotics for both people and animals, and how that could help to reduce threats to the environment, to curb the economic consequences of resistance, and to create new industry and jobs throughout Norway.

Participants included:

• Lars Vorland, professor emeritus dr.med
• Hans Petter Kleppen, research director, ACD Pharmaceuticals AS
• Anita Schumacher, administrative director, University Hospital of North Norway (UNN)
• Karita Bekkemellem, managing director, Norwegian Association of Pharmaceutical Manufacturers (LMI)
• Ingrid Stenstadvold Ross, general secretary, Norwegian Cancer Society
• Gaute Lenvik, managing director, Norwegian Veterinary Institute
• Anne Husebekk, rector UiT Arctic University of Norway
• Gunnar Skov, Simonsen professor, UiT and UNN
• Jim-Roger Nordly, CEO, Stim AS

Solberg challenged the participants to establish a work group to advise on how bacteriophages can be adopted as quickly as possible in the fight against antibiotic resistance, and how Norway can acquire a leading role here.

Årtier med medisinsk forskning og fremskritt kan bli satt tilbake som følge av antibiotikaresistens. Sykehusinnleggelser vil bli mer langvarige, komplikasjoner etter medisinske inngrep vil øke og kostnadene i helsetjenesten dramatisk forhøyet.

Uten effektive antibiotika til å forebygge eller behandle alvorlige infeksjoner, blir også mange moderne medisinske behandlinger umulige å gjennomføre. Transplantasjoner, kreftbehandling, dialyse, kirurgiske inngrep og en rekke andre behandlinger vil ikke kunne gjennomføres. Risikoen blir for høy uten virksomme antibiotika. Dette vil sette oss tiår tilbake, og er en alvorlig trussel mot folkehelsen.

I Norge får nesten 35 000 mennesker kreft hvert år – 100 hver dag. Rundt 11 000 dør av kreft, hvert år. Globalt er det hvert år mer enn 18,2 millioner nye tilfeller og mer enn 9,6 millioner kreftpasienter dør.

Antibiotikaresistente bakterier vil sette kreftbehandlingen flere tiår tilbake i tid. Behandling blir vanskeligere og dyrere, og vi vil få flere bivirkninger og seneffekter. Mange behandlingsmuligheter vil også forsvinne helt. Dette gjelder for eksempel behandling av pasienter med akutt leukemi og benmargskreft. Dette vil gi høyere dødelighet for kreftpasienter i fremtiden.

Oslo Universitetssykehus anslår at om lag 20 prosent av deres pasienter får antibiotika i forbindelse med kreftbehandling.
Kilde: Kreftforeningen

Bruken av antibiotika i befolkningen er redusert med 33 prosent siden 2012. Det er tre prosentpoeng mer enn myndighetenes mål om 30 prosent reduksjon innen 2020. I andre deler av verden er bruken av antibiotika høy i alle sektorer og problemet med resistens er stort og økende. Vi ser at antallet friske bærere av resistente bakterier, og antallet pasienter som har infeksjoner med slike bakterier, øker også i Norge. Vi reiser, og vi importerer mat og andre varer. Bakteriene følger med. Vi må være forberedt på en økende trussel også i Norge.

Norsk landbruk og havbruk har også en svært lav bruk av antibiotika, mye takket være vaksinering og god kontroll på smitte i bestandene. Dette kan imidlertid endres raskt gjennom import av nye bakterier som er vanskeligere å kontrollere med vaksinasjon og andre tiltak. Et eksempel på dette er bakterien Piscirickettsia salmonis, som er hovedårsaken til at en i chilensk lakseoppdrett er tvunget til å benytte langt mer antibiotika.

På 80- og 90-tallet hadde vi et farlig høyt forbruk av antibiotika i norsk havbruk. På 90-tallet brukte vi ca. 50 tonn antibiotika til 50 000 tonn fisk. Et systematisk arbeid med vaksinasjon, gjorde at vi reduserte bruken antibiotika vesentlig. I dag produserer vi ca. 1,3 millioner tonn fisk.

Gjennom mer enn tre milliarder år har bakteriofager spesialisert seg på å infisere, drepe og holde bakterier under kontroll. Noen av dem dreper så effektivt at de kan brukes målrettet i stedet for, eller i kombinasjon med, antibiotika. Bakteriofager er virus som dreper bakterier uten å skape de samme problemene som antibiotika. De kan bli et effektivt, naturlig og miljøvennlig alternativ.

Bakteriofager har en rekke bruksområder innen blant annet humanmedisin, veterinærmedisin, akvakultur, agrikultur og næringsmiddelproduksjon. Bakteriofager kan bli effektive, naturlige og miljøvennlige verktøy mot antibiotikaresistens, både hos mennesker og dyr.

Bakteriofagenes effekt mot bakterier ble først beskrevet av den fransk-kanadiske mikrobiologen Félix D’Herelle på 1920-tallet. I årene som fulgte ble det eksperimentert med bruk av bakteriofager mot infeksjoner. Vellykket behandling med bakteriofager krever at man vet nøyaktig hvilke bakteriestammer som gjør pasienten syk, slik at riktige bakteriofager kan benyttes. Denne kunnskapen fantes ikke i 1920- og 1930-årene, og bruken av bakteriofager stoppet mer eller mindre opp da Alexander Flemming oppdaget penicillinet.

I Sovjetunionen fortsatte man imidlertid å behandle infeksjoner med bakteriofager. I dag bruker blant annet Polen, Russland og Georgia fremdeles bakteriofager når antibiotika ikke virker mot for eksempel hudinfeksjoner, akne, sår-, øye-, og mage-tarminfeksjoner, samt betente operasjonssår hos pasienter som er smittet med antibiotikaressistente MRSA-bakterier.

Forskning på bakteriofager i etterkrigstiden la grunnlaget for utviklingen av molekylærbiologi og moderne genteknologi. Med moderne diagnostiske metoder og økt kunnskap om sykdomsfremkallende bakterier blir det igjen satset på utvikling av bakteriofager som en av løsningene mot den økende trusselen fra antibiotikaresistens.

Les mer om hvordan bakteriofager kan tas i bruk i kampen mot antibiotikaresistens i den tverrfaglige arbeidsgruppe rapporten som ble overlevert til statsminister Erna Solberg 6. april 2021

Statsminister Erna Solberg var med da ACD Pharma sommeren 2020 samlet noen av Norges fremste fagfolk, akademia og nasjonale myndigheter for å diskutere hvordan bakteriofager kan bli et bærekraftig og effektivt alternativ til antibiotika for både mennesker og dyr, hvordan det kan bidra til å redusere trusselen mot miljøet, de økonomiske konsekvensene av resistens og skape nytt næringsliv og arbeidsplasser i hele Norge.

Deltakerne var blant annet:

• Professor emeritus dr.med. Lars Vorland
• Hans Petter Kleppen, ph.d., forskningsdirektør i ACD Pharmaceuticals AS
• Anita Schumacher, adm.dir., Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN)
• Karita Bekkemellem, adm.dir., LMI
• Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær, Kreftforeningen
• Gaute Lenvik, adm.dir., Veterinærinstituttet
• Anne Husebekk, rektor, UiT Norges arktiske universitet (UiT)
• Gunnar Skov Simonsen, professor, UiT og UNN
• Jim-Roger Nordly, adm.dir. STIM AS

Statsministeren utfordret deltakerne til å danne en arbeidsgruppe for å gi råd om hvordan bakteriofager raskest mulig kan tas i bruk i kampen mot antibiotikaresistens og hvordan Norge kan ta en ledende rolle.