Marihuana (som på engelsk skrives med «j» – marijuana) er tørkede toppskudd og blomster fra hunnplanten. Den har flere gatenavn, blant annet «pot», «weed», «grønt», «gress», «ganja», «sensi» og «busk». Kvaliteten blir best på ubefruktede hunnplanter. Marihuana fra disse plantene kalles sinsemilla, som betyr «uten frø». Marihuana som omsettes i Norge kommer fra mange deler av verden, blant annet Vest-Afrika, Sørøstasia og Latin-Amerika, men mye dyrkes innendørs i Europa, også i Norge. Nyere varianter av marihuana fra bl.a. Nederland og USA har et høyere innhold av THC (10–20%) enn de variantene som var vanlige før (rundt 1–6%).
Hasjisj eller hasj er et sekret fra cannabisplanten. Planter i cannabis-familien utsondrer i høyfjellsstrøk (over ca. 1000 meter) et seigt sekret som kan samles på ulike måter. Dette sekretet kalles i Sør-Asia charas, i Midtøsten hasjisj og i Tyrkia esrar. Gatenavn i Norge er blant annet «brunt», «kif», «tjall», «bønner», «beis» og «blås». Kvaliteten er avhengig av hvor stor andel cannabinoider sekretene inneholder samt hvordan og hvor lenge hasjen har vært lagret. Hasjisjen som omsettes i Europa har vanligvis en gjennomsnittlig konsentrasjon på mellom 10 og 15% THC. Styrken har i senere år økt fordi mer potente planter har blitt introdusert i produksjonslandet Marokko.
Hasjisj produseres i mange land over hele verden, men den hasjen som omsettes i Europa i dag kommer først og fremst fra Marokko. På 1960- og 70-tallet kom mesteparten av hasjen fra Midtøsten (Libanon, Syria og Tyrkia) samt Sør- og Sentral-Asia (Afghanistan, Nepal, India og Pakistan). Før annen verdenskrig var Hellas et viktig eksportland for hasjisj, som særlig ble dyrket i fjellområdene på Peloponnes.
I Midtøsten framstilles hasjisj ved at plantene gnis over sikter av ulik finhet, noe som gir ulike kvaliteter. I Sentral- og Sør-Asia foregår produksjonen tradisjonelt ved samling av plantesekretet, ofte for hånd, dette gir mørkere og mere oljeaktige kvaliteter.
Hasjisj omsettes ofte som sammenpressede plater, kuler eller kaker som senere blir brutt opp for videresalg og røykes i pipe eller joint.
Kif er det tradisjonelle cannabispreparatet i Marokko, og består av finhakkede blomstertopper som røykes i små langskaftede piper («sebsi»). Fram til 1954, ble kif i den franskokkuperte delen av Marokko solgt gjennom det franske statlige tobakkselskapet Régie des Tabacs, som også hadde enerett på dyrking.
Bhang er den indiske betegnelsen på cannabis av noe lavere kvalitet, og brukes i fettholdige matvarer som chai, iskrem og yoghurt.
Cannabisolje er en tyktflytende ekstrakt, med særskilt høy konsentrasjon av THC. Substansen er ikke vannløselig, men kan fortynnes med alkohol. Oljen kan inntas ved å pensle den på vanlige sigaretter eller blande den i mat. Det er også mulig å inhalere oljedampen. Cannabisolje er mindre vanlig å bruke enn andre cannabisprodukter, men benyttes ofte av den lovlige cannabisindustrien i matvarer.
Nye metoder har gjort det mulig å produsere konsentrater («vannhasj», «ice-o-lator», «butanolje», «shatter», «wax» og «budder») med et mye høyere innhold av THC enn ved bruk av tradisjonelle metoder. Slike cannabispreparater inneholder opptil 60% – 80% THC.[25] I USA har det i senere år blitt vanlig å bruke de sterkeste preparatene i sin rene form ved en metode som kalles «dabbing» der konsentratet påføres oppvarmet metall og røyken inhaleres gjennom en egnet pipe. I forbindelse med den økende populariteten av disse produktene, har det vært uttrykt bekymring over deres trygghet i forhold til gjenværende kjemikalier fra produksjonsprosessen og også tryggheten ved selve produksjonen når den utføres av amatører med feil utstyr.
Det er uenighet om sterk cannabis er en fordel eller ulempe sett i et folkehelseperspektiv. Om man røyker sterke varianter kan litt være nok, og man utsetter dermed lungene for en mindre mengde skadelige stoffer. Samtidig har det særlig i Storbritannia blitt pekt på at cannabis med et høyt THC-innhold øker sjansen for å utvikle psykiske problemer.
Neil Montgomery ved University of Edinburgh har forsket på forurenset hasj, og har funnet en rekke stoffer som er tilsatt for å øke vekten og få en høyere pris. Mange av disse kan antas å være svært skadelige.[28] I 2007 ble det rapportert at marihuana ble påført silisiumpudder for å øke vekten.
Folkehelseinstituttet har uttrykt bekymring for den økende forekomsten av syntetisk cannabis, og det rapporteres at denne typen cannabis har helt andre skadevirkninger enn den som forekommer naturlig. Det første norske dødsfallet som følge av en overdose syntetisk cannabis ble konstatert i 2015.
]]>Takk for tilbakemelding på blogginnlegget. Har sjekket litt mer, og endret teksten så det blir riktig informasjon.
]]>Indica har kortere blomstringstid enn Sativa. Det meste som dyrkes innendørs i dag er forsåvidt en eller annen form for hybrid, derfor bruker man ofte begrep som indica-dominert og sativa-dominert. Når man kjøper marihuana på det norske markedet er det vanligvis fra indica-dominerte strains.
Når kriminelle dyrker er det ikke alltid de har god nok innsikt til å avgjøre når en plante skal høstes, noe som påvirker high`en, enten man høster for tidlig eller sent. Høstingstidspunktet har en del å si for balansen mellom cannabinoider, bl.a fordi THC oksiderer og går over til CBN etterhvert som man nærmer seg (eller går forbi) det optimale høstingstidspunktet. For tidlig høsting kan gi en heady og intens rus, mens for sent kan gi en tung og slitsom rus. Indica-planter kan dermed gi en litt stressende følelse om de høstes for tidlig. Høstingstidspunkt er forsåvidt en smakssak, men man kan dra det for langt i begge retninger.
Når det kommer til hasj, er det varierende genetikk og ofte hybrider som brukes i Marocco. De indica-dominante strainsene høstes tidligere enn de med litt mere Sativa i. De benytter en del genetikk fra andre land, som Mexico (mexicana), Pakistan (pakistani, pakimaroc), India osv. I senere tid har de også begynt dyrke strains man vanligvis benytter seg av innendørs. Dermed får man nå hasj fra strains som OG Kush, Cheese, Blueberry, Super Lemon Haze osv. Mange mener at den klassiske maroccanske hasj-genetikken har forsvunnet eller blitt utvannet etter mange år med krysspollinering.
Hardallah/Jardallah betyr såvidt jeg forstår at hasjen er lagd i Marocco, men av genetikk fra andre land. Definisjonen varierer litt ut ifra hvor man leser.
Å lage hasj med vaskemaskin er en variant av det å lage hasj med vann og isbiter (ice/bubblehasj). Det er samme prinsipp som tørrsiktingen de foretar i land som Marocco (sikting av plantematerialet over en finmasket duk), men ved å benytte kaldt vann/isbiter får man kjølt ned trichomene slik at de brekker lettere av fra plantematerialet. Dette gjør at man oppnår et ganske rent produkt uten at det er så mye arbeid. Ulempen er at terpenene i cannabis er vannløselige. Terpener er stoffene som gir cannabis smak og aroma, men som i følge mange også har en effekt på rusen.
Norskprodusert hasj ser man knapt nok på markedet, dette er forbeholdt dyrkerne og deres nærmeste.
]]>Jeg har også besøkt flere cannabisplantasjer i Rif-fjellene, men jeg så aldri at det ble brukt noen maskiner. Det jeg så var at de lå marihuana-planten mellom to tøystykker, og festet dette på toppen av en bøtte, så slo de på tøyet med pinner slik at trichomene falt gjennom tøyet. Dypt inne i fjellene kan man høre «trommesirklene» fra alle kanter. Men det kan godt hende at det blir brukt maskiner også.»
SVAR:
Jeg er enig med deg i at det som produseres i Marokko (og som ikke blir tilsatt noe på veien hit) er renere enn den hasjen som produseres i Norge (det kom kanskje ikke tydelig nok frem i innlegget).
Jeg vet ikke, men tror at hasjen fra Marokko er laget for det meste av Indica, mens det som lages her er fra Sativa, men har ikke kilder på det, det er bare en antagelse fordi man får dyrket mer Sativa på ett år enn Indica (på grunn av vokse-/ blomstringsperioden). Skulle gjerne likt å visst mer om det.
Når det gjelder «maskinene» i Marokko så er de ikke elektrisk drevne de jeg har sett på film, men kjempestore «risteapparater» hvor 2-4-6 personer står og skyver en plate frem og tilbake for å få ut trikomene. Men jeg har også sett at de bruker vaskemaskin for å lage hasj (ett av Insider programmene).
Vegard kommenterte også: «Du har rett, det meste i Marokko er av Indica.»
]]>